torsdag 18. mai 2017

Kan vi klare oss uten bil??

Nå er vi egentlig begge enige om å selge bilen og ikke kjøpe noen ny...
Bli de raringene i gata med tom carport!
Mannen mener det skal gå greit, mens det sitter lenger inne hos meg.
Fort gjort å bare se ulempene!

Men sånn seriøst, i hverdagen, så står jo bare bilen der, med unntak av en og annen handletur. Mannen har i ny jobb 5 min å gå ned til kontoret, barnehagen er like nærme, og jeg tusler 8 minutter til togstasjonen. Vi trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå opp, det er helt sikkert.

Men allikevel er det jeg tenker på følgende:

Hvordan skal vi få varer hjem etter ukeshandling?
Dette er den mest dagligdagse utfordringen egentlig.
For det er jo gjerne endel poser, og litt mye å bære i poser selv om det bare er ti minutter hjem. Er jo ofte tungt. Ok, selger vi bilen kan vi klart forsvare å kjøpe en sykkelhenger/vogn som kan brukes til dette formålet. I hvertfall om sommeren. Vinterstid kan jo sykkelen ha piggdekk, men kan hengeren? Hmm, kanskje? En eller annen form for transportmetode for litt tyngre last bør vi ha. Men det lar seg jo løse - det er ikke det. I verste fall kan man gå på handletur med den store tursekken, faktisk. Joda, det finnes løsninger på dette. Og det er jo ikke umulig å handle to ganger i uka i stedet for en heller. Med handleliste og årevis med øvelse på å handel det vi trenger, så skal det også gå greit. Da kan det nok bare bæres hjem.

Hva med handling i Sverige?
Denne er litt verre. Men da snakker vi vel i såfall å leie bil innimellom. Men saken da er at det ikke lenger lønner seg å handle i Sverige, da kan vi like gjerne bare handle i Norge. For så mye billigere er det ikke i Sverige når vi hverken kjøper tobakk eller alkohol, at det forsvarer prisen av leiebil + bensin. Men, dette gir oss også bedre tid, da vi ikke trenger å bruke tid på Sverigehandling. Men mannen elsker å handle i Sverige fordi prisene individuelt sett virker lavere. Så der er det han som må omvendes.

Hva med å reise på hytta?
Det er ca 10 mil til hytta som mine foreldre leier i skogen.
Sist vi var der var i juni i fjor!
Det er ikke innlagt vann og strøm, og det har vært litt tungvint med babyen osv. Nå blir jo hun større og vil nok ha mer glede av hytteturer i årene som kommer. Men da kan vi jo leie bil tross alt. Fordelen med å ha barn er den totalt manglende impulsiviteten, så slikt må uansett planlegges i såpass tid at vi også rekker å leie bil de få gangene vi har lyst på en helg på hytta.


Besøke venner lenger unna?
Samme som over, men også se an kollektivmulighetene. Nå bor vi jo nær toglinje og har kort vei til Oslo S som knutepunkt. Og vesla synes det er mye mer gøy å kjøre tog enn bil, så toging er ingen dum ide selv for de lengre turene. Evt leie bil.

Ikea?
Eller annen større shopping.
Vi er fortsatt ikke helt ferdige i huset, fordi vi bor oss inn og tar ting etterhvert som vi ser behovene. Så det blir stadig en og annen ikeatur. Men - det lar seg løse. Det er mulig å komme seg til Ikea kollektivt og leie bil der ved behov, det er bare tungvint. Evt kan mye fra Ikea nå kjøpes på nett, og selger vi bilen er det mye penger til frakt bare i det vi sparer på årsavgiften. Men det gjenstår ikke så mye nå uansett.

Til flyplassen?
Ja, hvis vi skal på utenlandsferie?
Med masse bagasje og greier... Barnet, barnevogna osv. Da utgår flytoget med mindre vi er ekstremt gode til å pakke lite. Men, det finnes taxi for sånt. Med barnesete. Det kan virke luksuriøst å ta taxi til og fra flyplassen, men hvis det er kanskje en gang i året og fordi vi ikke har bil - ja da er det fortsatt lønnsomt vil jeg si.

Sånn generelt innser jeg at om vi kvitter oss med bilen så må mye mer bare planlegges bedre, og det kan jo ha sine fordeler, selv om tanken er litt ubehagelig for meg. Vet ikke helt hvorfor. Jeg VET det er mulig og jeg vet at det bare handler om å bli vant til å leve på en litt annen måte. Og det er jo innmari gøy å gjøre ting litt annerledes! Og herregud, skulle vi virkelig angre, ja da får vi kjøpe oss bil igjen da :)

Så hva kan vi spare da?
Den aller største utgiften ved å ha bil er verdifallet, som er helt rått. Det er helt grusomt hvor mye penger som forsvinner i verditap. Kjerra vi kjøpte for 100.000 i 2014 tipper mannen at vi nå kan selge for ca 60.000. 40.000 kroner minus på tre år er 13.000 kroner i året - bare for å HA bil. I tillegg til årsavgiften på 2820 kroner og forsikring på 2200 kr. I sum nærmer vi oss 20.000 kroner per år. Og det for en gammel bruktbil der verdifallet faktisk ikke er så ille som for nyere biler. Det er mye leiebil og evt betalt frakt i de 20.000 kronene altså. Jeg tror ikke vi vil komme i nærheten av en slik årlig utgift. Si at vi kanskje får 5000 i transportutgifter som følge av at vi ikke har bil da. Så er det fortsatt 15.000 spart per år.

Så hva kan de 15.000 i året gjøre for oss?

  1. Vi kan betale inn 1250 kr ekstra på boliglånet hver mnd. Med dagens rente (2,01% eff.) gjør det at våre 15 års nedbetaling går til under 14 år. Et godt steg på veien mot en drøm om kanskje å være kvitt det om 10 år?
  2. Vi kan investere 1250 kroner ekstra i aksjefond for fremtiden - om 25 år, da jeg er 60, vil dette ved 6% årlig avkastning ha blitt til ca 460.000 kroner inflasjonsjustert. Og dette må kalles motivasjon! Og det sier litt om hvor vanvittig dyrt det er å ha bil.

Så når skal vi gjøre det?
Tja, si det :)
Først har vi planlagt en liten ferietur til Danmark i sommer, så da gjør vi vel unna den først. Men over sommeren, da vil jeg tro carporten blir tom for bil, og at vi setter opp sykkelstativ :) 

Hvis jeg tør å ta sjansen på å leve litt annerledes...!


torsdag 11. mai 2017

En liten oppdatering

Tenkte å gi litt lyd fra meg med en liten oppdatering :)

Det skjer ikke så mye på økonomifronten akkurat nå. Mannen går hjemme med vesla, i mai får han ikke en krone utbetalt. Men ellers syns jeg det kommer inn penger både nå og da. Juni er jo feriepenger uansett, de dekker det lille vi har av underskudd uten mannens lønn nå.

Men ellers kan jeg rapportere følgende:

  • Mannen har fått ny jobb! Hurra!
    Imponerende nok landet han jobb han virkelig ville ha, på vårt nye bosted, på første forsøk. Det må man si! Tilfeldigvis med en slik timing at han starter i august, rundt de tider da vesla starter i barnehagen. Opp 50.000 i lønn og null kroner i pendlerkostnad, fem minutter hjemmefra til kontoret, og barnehagen på veien - kan man be om mer? :)

  • Vi gjenopptar pensjonssparingen fra og med mai.
    Nå blir det fast spareavtale hos Nordnet - 1000 kroner hver per måned. Sammen med veslas 1000-lapp (som spares i vårt navn, les mer i Barnesparing - hvordan og hvorfor) er det 3000 kroner inn i fond hver måned. Jeg hadde tenkt å vente til vi begge er i full jobb igjen før vi gjenopptar den sparingen, men ser på den månedlige økonomien at det ikke er noe problem å starte opp igjen allerede nå. Kan hende beløpet kan øke noe etterhvert også. Og ikke minst veldig greit å ha det som en fast avtale før vi ser på hvor mye som "er igjen".

  • Jeg jobber redusert.
    Som nevnt før har jeg etter endt permisjon har jeg jobbet 80%, rett og slett fordi vesla er lita akkurat nå, og tid er det beste jeg kan gi henne. Per nå har jeg forlenget den avtalen ut august, da ekstra tid helst sikkert kommer godt med også ved barnehagestart. Og ja, det er også litt ekstra luksus med kortere arbeidsdager nå som det blir sommer... Dette koster oss omtrent tilsvarende som vi får i kontantstøtte, hvilket gjorde valget enkelt for oss. Spørsmålet blir vel om vi ønsker i videreføre det også etter august? Det får vi se på. Vi er begge der at vi ikke har noe i mot å kjøpe oss tid, spesielt når vesla er lita og trenger oss mest.

  • Av nysgjerrighet tok jeg en rask titt på hvilken sparerate vi sånn ca ligger på med dagens avdrag på boliglån, og spareavtalene nevnt innledningsvis, og den er på ca 30%. Hvilket ikke er så galt. Den kan egentlig bare gå oppover.

  • Og siden ærlighet om forbruk hører med her: Vi (les: jeg) svir av penger på barnerom.
    Jepp, jeg klarer ikke la være å lage et barnerom akkurat slik jeg vil ha det. Nå er tidenes dyreste tapet (føltes i hvertfall sånn) på veggen, seng er på vei (vel og merke fra Finn.no!) og innredningdetaljene er på ingen måte fornuftig pengebruk, men så blir det innmari fint tilslutt også :) Kanskje jeg skal føre et lite regnskap bare for moroskyld, for er det en ting denne bloggen trenger mer av så er det litt ufornuftig pengebruk sånn innimellom ;)





mandag 10. april 2017

Skattemeldingen

Ja, selvangivelsen har fått nytt navn :)
Og greit er det, en skattemelding virker som et litt mer logisk navn når man rapporterer skatteopplysninger.

Men folkens - dere MÅ sjekke skattemeldingen!
Hvorfor?

  1. Fordi du er ansvarlig for at tallene som rapporteres inn er korrekte. Mange institusjoner rapporterer til skatteetaten på vegne av deg, ikke alle rapporterer inn korrekt. I enden av visa er det ditt ansvar å påse at opplysningene som gis er riktige.
  2. Du kan tape skattefradrag. Du kan ha rett på mange fradrag som ikke ligger inne automatisk. Blant de vanligste du må passe på er evt pendlerfradrag og fradrag for utgifter til barnepass (= barnehage og SFO). Diss fradragene kan utgjøre flere tusenlapper og må sannsynligvis føres inn manuelt. Skatteetatens fradragsveileder er veldig fin for å oppdage hvilke fradrag man har rett på. Sjekk også at lønn er rett innrapportert, slik at det ikke er feil i inntektsgrunnlaget.
  3. Det kan ligge opplysninger inne som ikke stemmer. For egen del var det med mistenksomhet jeg så at beregnet skatt til gode var 33.000 kroner. Jeg skjønte med en gang at pendlerfradraget mitt var satt inn basert på tidligere år, men i 2016 var jeg hjemme i mammaperm. Så dette fradraget skal jeg ikke ha. Hvor enn fristende det kan være å la slikt stå, så varer ærlighet virkelig lengst. På lik linje som jeg sørger for å få med meg alle fradrag jeg har rett på så må jeg også sørge for å fjerne de jeg ikke har rett på. Dette viser hvorfor det er så viktig å sjekke og oppdatere skattemeldingen. Den er ikke nødvendigvis riktig!


Smarte Penger har også lagt ut en fin liste over fradragsmuligheter.
For vi vil ikke betale for mye i skatt - vil vi vel? ;)

Jeg har kolleger som er så redde for å "snyte på skatten" som de sier. Personlig er jeg egentlig mer redd for å ikke få med meg alle aktuelle fradrag.

fredag 7. april 2017

Tid er penger - penger er tid

Jeg tenkte kanskje å introdusere dere litt for hva annet enn privatøkonomi som opptar meg for tiden. Nå som økonomien jo har vært på stell lenge så er det ikke så store utfordringer på den fronten lenger. Privatøkonomi er best når den er dønn kjedelig synes jeg. Full kontroll, få/ingen overraskelser, efaktura og avtalegiro, faste spareavtaler og en solid buffer. Da er det nesten ingenting igjen å tenke på, hvilket er helt nydelig befriende.

Men hva skal man da ta seg til?
Tydeligvis er jeg av typen som liker å jobbe med å forbedre meg på ulike områder.
Noen av grepene jeg tok for å få bedre økonomi har ført meg videre til det som nå fremstår som en naturlig utvikling derfra. Spesielt har vi lenge fokusert på å handle lite og selge ting vi har, samt bevisst på hva vi trenger og ikke. Dette startet jo med behov for å redusere utgifter for å få god økonomi. Det har ledet meg inn i tankene om moderne minimalisme. Hvilket jeg har veldig sansen for.

Hva menes med moderne minimalisme?
Jo, en tanke om å omgi seg med ting mang virkelig setter pris på.
En midlere versjon av ren minimalisme som kanskje handler om å ha få ting.
For vår del så har vi jo fortsatt endel, men bevisstheten har økt kraftig på hva vi faktisk har behov for/bruker, og alt annet kan vi egentlig bare droppe å bruke plass, penger og tid på. Ja, for økonomisk sett vil enhver ting man har koste noe, både i innkjøp og i vedlikehold. Og ikke minst koster enhver ting man må ta seg av, tenke på eller se på også tid og energi. Analogien er jo grei, jo flere møbler, jo mer tid må man bruke på å vaske de. Så vi reduserer stadig ned på sett og vis. Å ha et lite hus setter klare begrensninger, hvilket jeg elsker! Jeg er mer og mer fornøyd med valget av hus, det må jeg si! Lite hus betyr at husarbeid går raskt, det er begrenset hvor mye vi kan rote, det er begrenset hvor mange møbler vi kan ha og hvor mye ting vi har plass til. Det er helt fantastisk faktisk :)

Og nå har vi jo levd oss inn i denne typen moderne minimalisme over en tid, og uten å egentlig si at "nå skal vi bli minimalister". Det har bare fulgt av endret økonomisk livsstil. Og nå har dette ført videre, til å fokusere på tid.

Tid er ganske likt som penger egentlig. Det er en klart begrenset ressurs, og passer man ikke på prioriteringene så bare forsvinner den. Og dét er nesten skumlere når det gjelder tid enn når det gjelder penger, på et vis. For vi har bare ett liv, en tilmålt tidsperiode av ukjent lengde, og ingen muligheter til å starte på ny når tiden er ute. Desto viktigere å bruke tiden slik man ønsker. Så dette opptar meg for tiden. Antagelig fordi det å ha småbarn får en til å innse hvor fort tiden går, og hvor viktig tiden er. For øyeblikket kjøper jeg meg tid sammen med vesla ved å jobbe 80%, slik at vi kan ha late kosemorgener og jeg kan komme meg tidlig nok hjem til å få noen fine timer sammen før hun skal legge seg. Det er helt ypperlig! Jeg vil jobbe for å unngå den berømte tidsklemma. Jeg vil ikke føle det skviset så mange gjør, jeg tenker det må være mulig å gjøre noe med. Jeg tror det handler om prioriteringer som alt annet. Og jeg tror det handler om rutiner og å innse at godt nok får være nok. Så nå jobber jeg med å bli "unbusy", altså "utravel". Målet er å ha mye kvalitetstid sammen som familie, og at andre oppgaver gjøres effektivt og rutinemessig. Lenge har jeg endt opp med husarbeid i helgene, men det er ikke noen varig løsning. Så vi jobber med rutiner for husarbeid, og helt ærlig jobber jeg med å få tatt meg litt sammen og utnytte kveldene bedre, selv om jeg er sliten. Det er lett å havne i sofaen etter en dag på jobb og å ha lagt vesla. Men den tiden må nok brukes bedre.

Vi jobber mot at helgene er av typen "det er lørdag - montro hva vi skal finne på i dag?", med rom for impulsivitet og kvalitetstid. For at dette i det hele tatt går opp er vi helt avhengige av vår moderne minimalisme og å ikke ha alt for mye annet å ta oss av.

Så her jeg jeg nå - i gang med å forebygge mot fremtidige tidsklemmer så godt det lar seg gjøre. Montro om det lykkes?
Men som med økonomien - det er rart hvor langt man kommer bare ved å øke bevisstheten rundt hva man ønsker å oppnå.

Det er masse inspirerende lesestoff angående dette, blant mine favoritter er:
Becoming Minimalist
Slow your home
Be more with less
Organise my house


Foto: freeimages.com/Marcelo Gerpe