tirsdag 28. november 2017

TV-abonnement sagt opp

Da, endelig, er tv-abonnementet sagt opp.
Da vi flyttet for et år siden hadde vi egentlig tenkt å ikke ha abonnement på tv, men fikk et tilbud såpass godt fra vår leverandør at tv har kostet oss bare noen hundrelapper et helt år. Men nå er det slutt og regninga hadde da blitt på godt over tusenlappen for tv vi aldri ser på og internett. Så nå var valget enkelt og tv er sagt opp, med effekt da fra nyttår. Så fra 2018 er det kun streaming som gjelder. Nå syns jeg brukbart internett har blitt dyrt også forsåvidt, må opp i 5-600 kroner, og jammen meg må vi da betale nettleie også. Så regninga blir allikevel på 749 kr pr mnd for 250MB internett. Kunne spart en femtilapp på lavere internetthastighet.  Men, det er bedre enn nesten 1300 kroner pr mnd de skulle ha for å ha tv inkludert også. Sykt. Nå har jeg ikke begynt å undersøke andre leverandører enda, i hovedsak fordi vi har en fiberkabel inn til huset vårt som jeg egentlig setter litt pris på. Gir god opplastningshastighet som er en fordel for meg som i dagens papirløse samfunn blant annet lagrer bilder på nett. Kjapt og greit å tømme mobilen for bilder når opp-hastigheten også er god. Men vi får se hva jeg finner av priser hos andre, om det er verdt å bytte.

Da gjenstår det bare å se om vi kan komme oss unna NRK-lisensen.
Vi legger dekoderen ut for salg selvsagt, men vet ikke helt hvordan vi skal kunne dokumentere at vi ikke har den lenger? For såvidt jeg husker holder det ikke å ikke få tv-signaler, utstyret må også vekk. Jeg må forhøre meg litt. TV'n kan plomberes :) Så kan vi være lisensfrie så lenge det går forhåpentligvis.

Nå handler sistnevnte kun om å spare noen kroner så lenge det går, det er vel planer om å legge lisensbetalingen inn i skattesystemet eller liknende, og helt ærlig så er det én ting vi gjør hver dag i heimen så er det faktisk å se nyhetene på NRK på laptopen. Så det vil ikke være feil å betale litt for det. Men er det mulig å unngå en liten periode, så gjør vi nok det.

Det er forøvrig da et år siden vi flyttet og satte tv'n oppe på gjesterommet og har hatt helt tv-fri første etasje siden. Og det er veldig deilig! Før sto den alltid på i bakgrunnen, iaf før vi fikk barn, mens nå er den ute av syne og ute av sinn. Og jammen fant jeg en gladnyhet her, iom at undertegnede har vært såpass god med timingen av lillesøsters ankomst at det blir permisjonsstart midt i OL neste år, så fant jeg nå ut at Discovery må sende OL gratis på tv og på nett. Jeg HÅPER iaf at de sender på nett ;) Hehe. Uansett så kan de ikke ta seg betalt for dette i Norge nå, og det passer jo godt.

tirsdag 21. november 2017

IPS

Ja da er den her, IPS - den oppgraderte ordningen for individuell pensjonssparing. Det skrytes jo høylytt av ordningen i media og reklame for tiden, men som alltid er jo saken litt mer nyansert enn hva det fremstilles som. Jeg tenker å si litt om mine tanker om IPS og henvise til andre artikler for mer faktaopplysninger.

For det første så vil jeg si at for alle litt yngre er egen pensjonssparing en nødvendighet nå. Jeg er 35 år og sist vi hadde orientering om pensjon via jobben så var beskjeden klar - de vet ikke hva vi som er såpass unge vil få i pensjon. De har ingen garantier og ingen anelse egentlig. Det de er rimelig sikre på er at pensjon i fremtiden må se annerledes ut enn hva den gjør i dag, og neppe på den gode måten. Vi kan ikke forvente de gode ordningene dagens pensjonister går ut med. Dette da fra Oslo pensjonforsikring for ansatte i Oslo kommune, som hittil har hatt svært gode pensjonsordninger. Så det var i det minste oppklarende å skjønne at ingen kjenner fremtiden vår, og vi fikk klar anbefaling om å sikre oss selv ved sidenav. Point taken.

Så oppgraderer de IPS, en ordning som tidligere var relativt dårlig, med lavt årlig innskudd og få andre fordeler, til nå å få høyere årlig innskudd og en skattefordel det skrytes mye av. Så også fra staten oppfordres vi nå klart til å ta ansvar for egen pensjon. Summa summarum: Vi må spare selv.

Vi sparer per nå i aksjefond, ikke så mye på fast basis, 2000 kroner i måneden, men litt som over tid vil vokse seg til mer. Og innskuddet vil også øke over tid. Disse vil (snart) spares på aksjesparekonto, men vi har jo også vært nødt til seriøst å vurdere den nye IPS ordningen da skattefordelen som gis sannsynligvis er en økonomisk fordel mtp at skatteutsettelsen kan reinvesteres og slik skape en god spareeffekt.

Les mer om den nye IPS ordningen f.eks her hos Forbrukerrådet.

Slik jeg ser det er det egentlig bare 1-3 faktiske fordeler med denne ordningen fremfor å spare tilsvarende selv på aksjesparekonto:

1. Utsatt skatt. Du får skattefradrag året du setter penger inn, og du skatter da ikke av pengene før de tas ut igjen om (for mange) en god del år. Skattefradraget kan reinvesteres og gi avkastning hele veien frem til utbetaling etter fylte 62. Skattefradraget er på 24%, og ved maksimalt innskudd på 40.000 kroner per år kan man få 9600 kroner i skattefradrag. Deretter beskattes det normal inntekstsskatt (for tiden 24%) ved uttak. Det er lagt opp til at det skal være symmetri mellom skattefradrag og beskatning ved uttak for å sikre at det ikke blir store forskjeller på skattefradrag nå og hva du må skatte når pengene skal ut.

2. Summen regnes ikke inn i formueskatt. Så når man er der at formueskatt er aktuelt blir IPS en høyaktuell spareform uten tvil.

3. For noen kan det være en fordel at pengene er bundet til nettopp pensjon, og at de er låst frem til du er 62 år. Du får ikke brukt opp pengene på tull underveis. Interessant nok dukker det samme poenget opp som en ulempe lenger ned.

For det er noen ulemper slik jeg ser det:

1. Du mister kontrollen på pengene. Dette er den store haken slik jeg ser det. Når staten vil hjelpe oss litt på vei betyr det også at de skal ha litt kontroll. De gir oss en fordel, men også en ulempe. Hva om man av en eller annen grunn har behov for pengene tidligere? Sett at man blir alvorlig syk og har behov for kostbar behandling? Sett et uventet samlivsbrudd der pengene kunne kommet godt med i en ny dyr etableringsfase? Det er noen ting som kan skje underveis på vei mot pensjonsalder som kan ha stor påvirkning på økonomien, og hvor det å ha tilgang på sin egen sparing kan være veldig fornuftig.

2. Bindingstiden er lang. Tidligste mulige uttak er ved 62 år og siste krone betales ut når du er 80. Faller du fra i mellomtiden tilfaller sparingen dine arvinger. Du har ingen mulighet til å ta ut pengene tidligere. I forhold til vanlig aksjesparekonto hvor du selv ut i fra livssituasjon og ønske kan bestemme hvor mye du ønsker å selge deg ut med hver mnd eller hvert år. For oss i 30-40 årene er dette en innmari lang horisont.

3. Og selv om det fra eksperthold sies at det skal godt gjøres å tape på ordningen, så kjenner jeg på en viss usikkerhet rundt de neste 30-40 årene i norsk økonomi også. Trolig vil staten ha god nytte av å oppmuntre oss til egen sparing, men noen garantier for at vinder kan snu har man jo aldri.

Forøvrig et god innlegg hos eivindberg.no som belyser enda flere ulemper ved ordningen: Sju grunner til å holde pensjonssparing utenfor IPS.

Et vesentlig poeng når man vurderer IPS er om man virkelig kommer til å reinvestere skattefordelen man får eller om det bare blir til en dyrere sommerferie.  For går skattefordelen med til forbruk, da er det slik jeg ser det flere ulemper enn fordeler med IPS ordningen. Det eneste lukrative er skatteutsettelsen og muligheten for å reinvestere den. Gjøres ikke dette er en aksjesparekonto minst like greit for de fleste. Med mindre man ser behov for å sperre pengene helt selvsagt. Er man av den så impulsive typen at det ellers aldri vil bli en krone til pensjon, ja da kan det faktisk være en fordel å låse pengene i IPS.

Så hvem passer IPS for?
IPS kan være en god ordning for alle som aktivt sparer til pensjon, men jo nærmere du er pensjonsalder jo mer aktuell vil jeg si den er.  Samt for alle som betaler formueskatt. Et vesentlig poeng er at man må være i stand til å faktisk reinvestere skattefordelen fremfor å øke forbruket,

Hvem passer IPS ikke for?
Unge i etableringsfasen spesielt. Her gjelder samme tommelfingerregel som for all annen pensjonssparing og aksjesparing, du bør ha kjøpt deg bolig og ha et boliglån med komfortabel lånegrad (under 60-70% i hvertfall) før midler avsettes til ekstra pensjonssparing. Dermed har mange yngre fortsatt godt av å sikre bolig først, og så vurdere IPS eller andre aksjespareformer deretter. Og dette handler om den økonomiske tryggheten som bør ligge i bunnen før enhver investering (sett bort i fra egen bolig) som foretas i volatile markeder slik som aksjemarkedet. Du kan ikke satse penger du ikke kan tape.

Hva gjør vi?
Vi avventer.
Løper ikke til IPS.
Fortsetter å spare til egen pensjon på aksjesparekonto inntil en dag vi føler IPS er riktig for oss.
"When in doubt - don't" sier Dave Ramsey, og jeg lytter atter en gang og velger å være litt avventende. Per nå sparer vi ca 24.000 kroner i året til pensjonssparing samlet her, så vi er uansett et stykke unna å dra maks utnytte av ordningen, Vi får vurdere på nytt etterhvert. I hovedsak er det bindingen av pengene som gjør meg skeptisk.

Alle må selv vurdere om de synes den potensielle økonomiske fordelen er stor nok til å oppveie for ulempene ved ordningen, men viktigst: Ikke før det uansett er aktuelt å spare til pensjon, dvs når økonomien ellers er klar for det!

mandag 20. november 2017

Black week??

Hva i all verden?
Nå kjøres det igang black week? Holder det ikke med black friday?
Jeg syns dette er skikkelig dustete. En hel uke med reklame-bombardement, utrolig slitsomt.

Men siden vi nå er der at det snart er black friday... trenger vi noe av typ dyrere ting i år...?
Kanskje.

Vi må vel ha en til isofix-base til babystol i bilen en eller annen gang før våren. Så det skal jeg sjekke om kommer på tilbud nå. Den riktige som passer til stolen vi har fra før. Ellers også noen babyting på ønskelista som kan sjekkes pris på nå. Men heldigvis, av mange grunner, her kommer en liten søster, som kommer bare en mnd senere på året enn storesøster, så vi har bokstavelig talt nesten alt vi trenger for familieutvidelse. Som sagt, noen ønsker har jeg, om en ny bæresele og kanskje en slyngevugge. Sistnevnte er dyrt, men tviler på black friday tilbud også, men kan da alltids sjekke. Mer tro på bruktkjøp der i såfall.

Også lurer vi på å oppdatere til ny fitbits som typ julegave til oss selv, og sist kjøpte vi da på black friday, så får sjekke om det blir noen bra tilbud på dette også i år.

Nå har jeg ligger dau-sjuk (føltes iaf sånn... bare halsbetennelse og kraftig (!!) forkjølelse) en hel uke hjemme og det eneste fornuftige som kom ut av den uka var at vi i går fikk bestilt julekort, da med 55% rabatt siden det fortsatt er i god tid før jul. Ser ut til at mange tilbyr rabatt ved tidlige bestillinger, kanskje for å redusere trykket litt rett før jul? Uansett virker det smart å bestille dette tidlig.

Men i år igjen, som hvert år: Det er 100% rabatt på alt du ikke kjøper! Så vurder behov og overse reklamen som kommer fra alle mulige steder nå.

torsdag 19. oktober 2017

Nyhet 2017: Aksjesparekonto

Nå er det kanskje ingen nyhet lenger, da det er en drøy måned siden det kom en ny type aksjekonto på markedet, nemlig de såkalte aksjesparekontoene (ASK). Dette er noe vi kommer til å opprette og benytte oss av, og mange andre kan med foredel også gjøre det :)

Hva er aksjesparekonto?
En aksjesparekonto er som navnet tilsier en konto hvor du kan samle dine aksjer og aksjefond. Reglene er slik at fondene da må ha en aksjeandel på minst 80%.

Hva er nytt?
"Nyheten" ligger i at man ved å ha askjer eller aksjefond på en slik kont kan kjøpe- og selge aksjer og andeler i aksjefond uten beskating av gevinst, men da også uten fradrag for evt tap. Beskatning skjer først når pengene tas ut av kontoen, og da er det kun evt gevinst som beskattes. Fordelen er at man oppnår en slags renters rente effekt ved å kunne bytte ut dårlige aksjer eller aksjefond til bedre presterende og utsette beskatning på gevinst.

Nå har det allerede vært tilsvarende mulighet på f.eks investeringskontoer i ulike banker/aksjeforhandlere, eksempelvis Zero-kontoen hos Nordnet. Forskjellen ligger i at man da har vært omfattet av det som har vært et forsikringsprodukt og ikke et rent bankprodukt.

Formålet er utvilsom å oppfordre den jevne nordmann til å spare i aksjer og aksjefond. Noe som trolig vil oppnås da det kanskje vil fremstå som mer attraktivt også for småsparere. Tidligere har man måtte opprette aksjeselskap for å oppnå samme fordel.

Hvem passer aksjesparekonto for?
Kontoen passer for alle som sparer i aksjer eller aksjefond, men spesielt gunstig er det for de som kjøper og selger ofte. Er man derimot av typen som svært sjelden føler for å bytte ut aksjer eller aksjefond gir ikke den nye ordningen noen store fordeler sammenliknet med en helt vanlig aksjekonto man har i dag.

Når skal du opprette en slik konto?
I løpet av 2017 eller 2018. I den perioden er det innført "skatteamnesti" ved flytting av askjer og aksjefond inn på aksjesparekonto. Det vil si, du slipper å skatte av gevinsten du har opparbeidet deg på nåværende konto. Ulempen dog: Du får heller ikke fradrag for eventuelle tap. Så de aksjer/aksjefond som står med tap kan med fordel avventes flyttet til etter 2018 med mindre de rekker å opparbeide seg gevinst underveis. Her bør man følge litt med for å optimalisere. Endelig bekreftelse på at overgangsordningen vil gjelde også ut 2018 kommer ved vedtak av statsbudsjettet hvor dette er foreslått. Så med mindre det av en eller annen grunn skulle forhandles bort vil det være mulig ut 2018. Personlig ser jeg ikke for meg at den bestemmelsen skal endres, men jeg følger med frem mot nyttår.

Hvorfor ønsker vi å benytte aksjesparekonto?
I hovedsak gir denne nyheten oss kun en fordel, og det er muligheten til  bytte ut fond som ikke presterer så godt som de burde. Per i dag har det sittet langt inne å selge for å reinvestere nettopp på grunn av skatt på det som er av gevinst. Dette vil trolig føre til at vi bytter fond hyppigere enn i dag for å prøve å ha de som presterer best til et gitt tidspunkt.

Så, for de fleste er dette ikke noe  å vente med.  Mange banker tilbyr nå aksjesparekontoer, og den gode nyheten er at mange av storbankene nå også vil tilby et mye bedre fondsutvalg enn tidligere. Så sjekk med din dagligbank, eller med tilbydere som f.eks Nordnet. Vi regner med å opprette aksjesparekonto nettopp hos Nordnet da vi har en "billigbank" som dagligbak som ikke per nå har planer om å tilby aksjesparekontoer.