torsdag 31. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 5 - Gjeldssnøball

Her kommer oppskriften på hvordan å bli kvitt gjeld på raskest mulig måte.
Dessverre vil selv raskest mulige måte medføre mye selvdisiplin og mange offer hvis gjelden er stor og/eller inntekten liten. Jeg har nemlig erfart at intensitet er nøkkelen. Du må ha bygget opp en bufferkonto på 10.000 kroner, forstått hvorfor gjeld er dumt og ha og ha et ønske om å komme deg ut av lenkene og å bli gjeldsfri! Slik at du endelig kan begynne å jobbe mot den fremtiden du måtte ønske deg.

Jeg er selv i denne prosessen nå, så her snakker jeg av virkelig fersk erfaring! Holder på med å kvitte meg med siste rest av smågjeld, slik at jeg da bare sitter igjen med studielån og boliglånet. Mine tanker angående hvilket av lånene jeg så skal ta fatt på skal jeg dele senere.

Først skal jeg introdusere en enkel og svært effektiv metode for gjeldsnedbetaling.
Oppskriften har jeg hentet her: http://www.pengevett.com/gjeld/14-la-snoballen-rulle.html

Metoden går ut på å sortere gjelden fra størst til minst. Dette kan enten sorteres etter størrelse på lånet, eller etter renten. Økonomisk sett vil det lønne seg å betale ned det med høyest rente først. Men så er det slik at økonomi handler veldig mye om motivasjon og om oppførsel, nemlig hva du faktisk klarer å gjøre. Motivasjonsmessig, og ofte totalt sett, vil jeg påstå at det lønner seg å starte med den minste gjelden først. Dette fordi det er veldig motiverende i det du på kort tid kan vinke farvel til en bank og gjøre deg klar for å kickbokse den neste ut døra. Det gir en enormt god start! Så uavhengig av renta gir det mest motivasjon og starte med det minste og jobbe seg oppover.

Når du har sortert fra størst til minst har du f.eks en liste som ser slik ut:

Studielån: 300.000 - Minimumsbeløp 1600,-
Mastercard: 30.000 -  Minimumsbeløp  800,-
Cresco: 12.000 -  Minimumsbeløp   350 ,-
Ellos: 3000,- Minimumsbeløp: 180,-
H&M: 1300 Minimumsbeløp:150,-

Totalt i minimumsbeløp pr mnd: 3480,-
Fiktive tall vel og merke, men for illustrasjon fungerer det bra.

Du skal hele tiden betale minimum på alle lånene unntatt det minste.
Ekstra penger bør du har funnet ved å kutte utgifter så mye som mulig. Antagelig har du allerede bygget bufferkonto med disse pengene. Hele dette beløpet skal du nå bruke til å betale det minste lånet. Si du klarte å frigjøre 1500 kr pr mnd (litt mindre mat, kutt treningsstudio og avisabonnementet f.eks). Da betaler du ned hele H&M lånet med en gang og har igjen 200 kroner + 150 kroner du skulle betalt i avdrag. De 350 kronene legger du til innbetalingen til Ellos og betaler dermed ned 350+180 = 530 kroner. Da gjenstår det 2470 kroner.

Måned to: Du betaler minimumsbeløp på alle unntatt minste lån og kaster alle frigjorte midler mot dette. Der står det nå igjen ca 2470 kroner (noe mer pga renter, men sånn ca). Du betaler nå inn 1500+150+180 = 1830 kroner, det gjenstår da 640 kroner.

Måned tre: Du betaler minimumsbeløp på alle unntatt minste lån og kaster alle frigjorte midler mot dette. Der gjenstår bare 640 kroner. Du kan betale 1500+150+180 = 1830 kroner. Du betaler 640 og har 1190 kroner igjen som du betaler ned ekstra på neste lån på lista. Da betaler du 1190+350 = 1540 kroner til Cresco, og det gjenstår 10460.  Se, etter tre måneder er 4300 kroner nedbetalt og to fjernet fra lista!! Nå har du skjønt poenget, klarer du å se over utgiftene dine en gang til? Kanskje klarer du å kutte enda litt nå som du ser hvor effektivt dette er! Si du finner 200 kroner til.

Måned fire: Du var flink og fant 200 ekstra ved å kutte enda mer. Du har da 1500+200+150+180 +350 = 2380 kroner å betale ned til Cresco. Da gjenstår det 8080 kroner.

Måned fem: Cresco - 2380 = 5700

Måned seks: Cresco - 2380 = 3320

Måned sju: Cresco - 2380 = 940

Måned åtte: Cresco nedbetalt fullstendig!! På åtte måneder har du da nedbetalt 16300 kroner, bare ved å kutte unødvendige utgifter. Ofte kommer det litt ekstra inn og bidrar i løpet av denne tiden, slik som feriepenger, skattepenger osv. Alt dette fordeles på samme måte, betale ut fra minst til størst. Du har nemlig ikke råd til ferie uansett! Men la oss fortsette uten slik hjelp. Måned åtte betaler du 940 til Cresco og (2380-940) 1440 kroner til mastercard.

Måned ni: Mastercard gjensto nå 28560, du betaler nå inn 1500+200+150+180+350+800 = 3180 kroner på dette lånet.

28560 kroner/3180 kroner per måned = ca 9 måneder gjenstår med betalinger. Dette vil selvsagt gå mye raskere hvis du klarer å løsrive enda mer penger eller økte inntekten f.eks med en midlertidig ekstrajobb. Slik vil du ha betalt ned 46300 kroner på ca 18 måneder, og kun studielånet gjenstår.

Da har du nå 3180 kroner hver måned du f.eks kan bruke til å spare opp en større bufferkonto for livets uforutsette hendelser. Eller betale ned studielånet på under fem år og ha spart 67.000 kroner i renteutgifter (gitt rente på 2,8% og 20 år betalingstid). Man ser i hvertfall mulighetene åpne seg bare man er villig til å ofre seg i den tiden det tar å få betalt ned gjelden sin.

Det er opplagt at det til tider kan føles lenge før alt er nedbetalt, men min erfaring er at når man kommer igang så går det mye raskere enn man skulle tro! Plutselig har man klarte det mye raskere, fordi man har vært 100% fokusert på oppgaven og styrt enhver ekstra krone mot gjelden. Det nytter virkelig!!

Mine tips i denne perioden:

  • Lag et ark med oversikt over gjelden og trekk fra det dere betaler hver måned. Nyt synet av synkende gjeld rent visuelt! Tegn en graf! Slikt holder motivasjonen oppe.
  • Innfør total innkjøpsstopp i denne perioden og bruk alle penger på gjeldsbetaling. Du/dere har helt sikkert nok klær i skapet, ting og stæsj. Veldig mange har alt de trenger og tusen ting til, men fortsetter å handle inn selv om de ikke har råd til det. DU er smartere, fordi du nå har lært hvordan det kan gjøres annerledes. Kunnskap er makt.
  • Gå gjennom skuffer og skap og selg ALT du kan avse og litt til. Selg selv det som gjør litt vondt å skilles fra. Selg så mye at barna lurer på når de legges ut på finn.no! Det er helt utrolig hvor mye penger du kan få inn ved å gjøre dette. Alle pengene setter du inn i banken og betaler ned på gjelda så raskt som mulig. Det gjør godt å få ryddet opp hjemme også. 
  • Betal ned umiddelbart når du har penger. Skriv ned kontonummer og evt KID-nr for innbetalinger til de du skylder penger. Når du har satt inn penger fra salg av ting betal på minste gjeld umiddelbart. Da er det ingen mulighet for at pengene brukes til noe annet i et svakt øyeblikk. 

Eksempelgraf fra mitt regneark som viser min fremgang. Rart hvor motiverende det er å skulle få denne til å gå nedover! Den viser hvor mye som gjenstår for at jeg skal nå årets hovedmål. Og ingen er perfekte, det går litt opp og ned, det må man leve med. Men det er frustrerende å se når den peker feil retning og man gjør plutselig alt for å snu trenden!


Etterskrift 25. april 2014:
Fra jeg startet med å betale ned kredittkort og andre lån i november 2011, så var jeg kvitt alt slikt tull i slutten av august 2012. Det tok 10 måneder, der alt som var til overs gikk til tullegjeld. Det var god tid til å innse at jeg aldri aldri aldri skulle ta opp slike lån igjen. I dag ler jeg bare av slike lån og kjøper alt med penger jeg har. Mannen tenker det samme, selv bil kjøpes kontant. Jeg husker godt gleden over å kunne begynne å spare skikkelig. Etter å ha gitt bort alt overskudd i 10 måneder var det fantastisk å sette overskuddet på egen sparekonto i stedet. Uansett hvor mye som skal betales ned og hvor lang tid det tar, så lover jeg at det er er verdt det tilslutt. Garantert!

mandag 28. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 4 - Hvorfor gjeld er dumt

Nå kommer vi til et viktig punkt, og et punkt mange sliter med til daglig. Eller, et punkt mange BURDE slite med til daglig, etter min mening. Og noe jeg virkelig brenner for, for her blir mange rett og slett lurt av gamle myter. Det handler om gjeld. Jeg har blitt stor fan av Dave Ramsey, og spesielt av hans aversjon mot gjeld. jeg er vel oppvokst i god norsk tro om at "gjeld er noe man bare må ha" og at "det lønner seg å ha gjeld". Dave Ramsey mener at debt i dumb - gjeld er dumt. Og det er så sant. Eneste gjeld han til en viss grad aksepterer er boliglån, men aldri med mer enn 15 års nedbetalingstid. Så er jo spørsmålet, hvorfor er han i mot gjeld? Og hvorfor mener så mange at det lønner seg å ha gjeld, og at lån er noe vi bare mååå ha. Det er da man er voksen, nesten som en konfirmasjonsgave. "Nå er du voksen gutten min - her har du ditt første mastercard". Når ble det status å være gjeldsslave?


  1. Så hvorfor er det dumt å ha gjeld?  Du mister friheten over dine egne penger. Det heter gjeldsslave av en grunn. Du mister både kontrollen over inntekten din, samt friheten til å ta valgene du kanskje ønsker. Sett at du ønsker å pensjonere deg tidlig, eller f.eks jobbe redusert når du har barn. Mange mister mulighetene fordi de "ikke har råd" fordi de stadig gir pengene sine til banken. Det er DUMT.
  2. Det er dyrt. Alt du betaler i renter og omkostninger er penger som du ellers kunne investert i noe annet, dermed blir det enda dyrere. Med det mener jeg at en tusenlapp i renter og omkostninger er ikke bare et tusen kroner tapt, men kanskje egentlig 7000 kroner! Dette fordi du kunne investert de 1000 i et fond over si 30 år og fått en avkastning på si 7%. Dette gjelder for hver krone du gir fra deg til bankene i renter og gebyrer. Det er DUMT.

"Men - hva med skattefradraget? Det lønner seg jo å ha gjeld for å betale mindre i skatt!"
Dette er en av de tåpeligste uttalelsene og kommer bare fra folk som ikke kan matte og aldri har hørt om en kalkulator. For det er rett og slett FEIL. Ja, du får fradrag på 28% av renter du har betalt. Det betyr at du for hver 100 lapp i renter får 28 kroner tilbake. Dermed HAR DU BETALT 72 kroner!!! Det er DUMT!!! Kom ikke her å påstå at det er lønnsomt å ha gjeld. Betaler du renter - gir du bort pengene dine til banken, så enkelt. Hvorfor er nordmenn så glade i å sponse bankene, det forstår jeg ikke.

Dave skriver litt om dette her: http://www.daveramsey.com/article/the-truth-about-debt/

Nei, med unntak av boliglån er gjeld dumt.

Og hva med disse fine "Kjøp nå - betalt om 3 måneder" finansieringene?
Vel - for det første så er sannsynligheten for at du betaler hele om 3 måneder nesten lik null. De som har råd til produktet betaler der og da. De som ikke har råd nå, har heller ikke råd om 3 måneder. Hvorfor tror du "alle" tilbyr finansiering? De hadde ikke gjort det hvis ikke de tjente penger på det. For det andre er dette gjerne lånene med høyest rente. "Jamen, det står jo rentefritt!". Ja, i de tre månedene er det rentefritt, mot et "lite" oppstartsgebyr (og plutselig var det ikke gratis allikevel), men når du sjokkert får regningen tre måneder senere innser at du selvsagt ikke har råd til den da heller, så må du velge nedbetaling, og DA kommer rentene! Og de er gjerne høye, en 20-30% er ikke uvanlig. Så hva vil det si? Jo, si en tv til 10.000 du kjøpte selv om du ikke hadde pengene til den. Første måned påløper det da 200-300 kroner i renter, samt gjerne et fakturagebyr på kanskje 50 kroner. Du velger selvsagt lang nedbetalingstid for å få minst mulig å betale hver måned, fordi du ikke har penger. Så betaler du kanskje en 300-400 kroner. Og bare ca 100 kroner av dette er betaling på selve tv'en!!! Da vil det ta deg årevis å betale ned, banken vil ha tjent tusenvis på deg og du sitter igjen med en tv du har betalt nesten dobbelt pris for som du synes er "gammel" etter et år. DUMT?! Ja. Tips: Ikke kjøp på finansiering - har du ikke pengene tilgjengelig har du ikke råd!

Men hva med studielån da - det vi jo ha?!
Nei, det må vi faktisk ikke. Utdanning kan du få gratis i Norge - det er et stort privilegium. Så hvorfor fortsetter vi å gjøre det så dyrt for oss selv? Antagelig nettopp fordi alle tror at man " ha studielån". Jeg har masser av det selv, for jeg trodde også at man måtte ha det og ikke minst får man også høre at "det er jo det gunstigste lånet man kan ha". Det er som at Grandiosa har fått nøkkelhullmerke. Det er det sunneste alternativet i en gruppe matvarer som uansett ikke er bra for deg. Studielån er et av de gunstigste lånene ja, men det er ikke det smarteste du gjør av den grunn! Så hva kan man gjøre? Jo - bo billig i kollektiv og på billige slitte hybler hvor du deler kjøkken og bad med 8 andre. Da kan du bo for under 2000 per måned. Bruk så studietiden på faktisk å studere, ikke drikke øl. Innse at du er student og fattig, lev så billig som mulig, firstprice er bra nok. Del på matlaging i kollektivet. Å sitte på lesesalen er billig, fyll vann fra springen. Og på fritiden da? Jo - her er cluet - da JOBBER du. En ekstrajobb ved siden av si 2 kvelder i uka og annenhver lørdag gir deg antagelig bedre utbetalt enn lånekassen. Det gjorde hvertfall min butikkjobb. I tillegg er det supert å få en eller annen arbeidserfaring på CV'en allerede da. Bor du billig, spiser som en student, og bruker tiden på studier og jobb kan du faktisk klare en god utdanning uten lån. Du får mye nyttig arbeidserfaring, du blir ekspert på å få hverdagen til å gå opp og mye å skryte av til dine første jobbintervjuer. Da har du mulighet til å gå ut i godt lønnet arbeid uten en krone i lån - og millionærstatusen er bare noen øyeblikk frem i tid. Det ville JEG gjort kunne jeg startet på studietiden om igjen. Hvilket grunnlag å starte livet med!

For de heldige:
Er man eller har man snille og økonomisk godt stilte foreldre/besteforeldre kan det være fint å huske at man kan gi studiestøtte til alle studierelaterte "regulære levekostnader" uten å måtte betale arveavgift. Slik kan poden f.eks spare alt/deler av det han tjener til sin første bolig. Tjener han like godt som støtte fra lånekassen, si 6500 kr utbetalt hver måned, kan han spare inntil 390.000 i løpet av 5 års utdannelse. Det begynner å likne en egenkapital. Bare tenk hva han kan spare når han da går ut i jobb uten å betale ned på studielån?! Egen bolig er da svært oppnåelig, selv i dagens "umulige" boligmarked. Det vil også gi et fornuftig forhold til penger ved at han selv må tjene og spare til egen bolig. Alt for mange"bare gir" eller enda verre, kausjonerer.
Kilde: http://www.dinepenger.no/regler/ikke-arveavgift-paa-studiestoette/127698

Imot gjeld - for boliglån?
Ja, jeg ser det vanskelig å komme unna boliglån i Norge. Å spare opp hele beløpet til boliger på kanskje flere millioner lar seg knapt gjøre i løpet av et liv hvis man skal leie i tillegg. Så boliglån skal jeg kanskje si meg enig i at vi kanskje må ha. Fordelen er selvsagt at du har investert pengene i noe som historisk sett antagelig vil lønne seg. Det viktige er å ikke fullfinansiere, da blir man svært sårbar for svingninger i boligpriser og risikoen ved investeringen blir for stor. Jeg synes den nye 15% regelen er på sin plass. Klarer man ikke det har man ikke råd til å kjøpe, det blir for risky. Og jeg vil heller ikke være komfortabel med boliglånet mitt før det er nede i minst 75% av boligens verdi, og noen mener til og med at man bør komme seg innenfor 60%. Da eier du sannsynligvis alltid noe som er mer verdt enn du skylder, noe som gir deg frihet og ro fordi du ved å selge kan realisere verdiene dine ved behov.

Dette skulle egentlig blitt et innlegg om hvordan å betale ned gjeld mest mulig effektivt, men jeg føler det er viktig å forklare HVORFOR det lønner seg å bli gjeldsfri og hvor feil oppfatning mange har av avhengighet av lån. Oppsummert handler det om frihet til å velge, frihet til å styre inntekten din selv og muligheten til å investere penger du ellers ville gitt til banken.


Debt is dumb, cash is king and a payed off home mortage is the status symbol of choice ;)
(Dave Ramsey)





søndag 27. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 3 - Bufferkonto!

Etter å ha fått oversikt over økonomien, gjelden, utgifter og inntekter, samt satt opp et budsjett, er det på tide å starte selve jobben med å skape sin egen fremtid.

Dette gjøres enklest små skritt av gangen, det er dumt å gape over mer enn man kan tygge. Da mister man fort motivasjonen. Etter å ha kuttet utgifter har du forhåpentligvis frigjort endel penger du nå lengter etter å betale ned på gjeld umiddelbart, fordi du nå burde være giret på å komme i gang! Men det er et viktig steg før du tar fatt på gjelden, nemlig å bygge opp en bufferkonto.

En bufferkonto skal inneholde penger "til en regnværsdag". De skal være backup, urørte midler som du kun skal bruke i krisesituasjoner og faktisk uventede utgifter. Utgiftene som ikke ligger i budsjettet hverken som periodiske utgifter eller månedlige. For eksempel når en tann plutselig sprekker og du må til tannlegen, når kjøleskapet ryker (uforutsett, tja, er det gammel må det vel skje tilslutt), din mor i en annen landsdel blir syk og du må fly hjem raskt osv. Virkelig krisesituasjoner der du ellers hadde vært nødt til å ta opp gjeld. Men kredittkort skal du ikke bruke mer, så den sikkerheten forsvinner i det du klipper kortet. Derfor MÅ du ha en bufferkonto på plass før du betaler ned gjeld eller gjør noe annet med pengene dine. Slik at du slipper å ta opp ny gjeld NÅR noe skjer. For en ting er sikkert, det kommer til å regne! Da er det godt med paraply!

Det er anbefalt mange steder at man først lager en liten bufferkonto på 10.000 kroner. Det holder til en til to småkriser samtidig, for du skal vedde på at vaskemaskinen ryker dagen etter du har erstattet kjøleskapet! Så ditt første mål er 10.000 kroner på konto. Den bør gjerne stå i en annen bank enn dagligbanken din, slik at det er tungvint å overføre fra den. Slik at du får en natt til å vurdere krisenivået. Er dette virkelig en krise?? Må jeg bruke av pengene??

Inntil du har bufferen på plass betaler du kun minimum på all gjeld.

Bufferen skal alltid være førsteprioritet. Den har høyere prioritet enn gjelda! Så må du bruke av bufferen er det tilbake til start, minimum på gjeldsbetaling mens du igjen bygger opp bufferen.

Har du noe du kan selge? Det var slik jeg fikk på plass mine første 10.000 kroner. Jeg solgte bilen min! Jo raskere du får dette på plass jo raskere kan du starte å betale ned på gjeld.


mandag 21. mai 2012

Hvordan takle periodiske utgifter

Noen regninger kommer sjeldnere enn en gang hver måned. Det gjør at de er en utfordring i budsjettet og definitivt en utfordring når de dukker opp hvis de ikke er med i budsjettet! Skrekkeksemplene er f.eks årsavgiften på bilen (jøss, kommer den i mars???), tv-lisens og lånekassen (hva, allerede??). Her kjenner nok flere seg igjen. Så hva gjør man?

Her er igjen budsjettet et svært nyttig verktøy!
Del beløpet du vet venter en gang i horisonten på antall måneder til forfall og legg det inn i budsjettet.
Eks årsavgift bil = 2885 kroner. Forfall i mars 2013. De fleste vil i skrivende stund ha ca 10 lønninger igjen før den forfaller:
2885/10 = 288,50 per måned.
Og f.o.m april 2013: 2885/12 = 240,50 pr mnd

Dette kan gjøres for alle periodiske utgifter, for sparemål mot en gitt dato osv. Jeg har for eksempel en julegavekonto, for ja, jula kommer alltid som julekvelden på kjerringa for meg. Setter av ønsket julegavebeløp og deler det på antall måneder frem til jul. Bakt inn i budsjettet.

Så, hvordan unngå at pengene brukes opp, hvis de bare står der og frister?

  1.  Før det inn som fast utgift i budsjettet.
  2.  Opprett egen konto for slike regninger, en "ikke røre"-konto. Kan også ha en konto for hvert formål. Mange nettbanker lar deg ha så mange kontoer du bare vil. Da snakker vi selvsagt konto uten kort til. For de om er ekstra impulsive (som meg selv) er gull-tipset å opprette disse kontoene i en annen bank! Da ser du ikke pengene uten å logge inn i en ekstra bank, og uten kort eller mulighet for en rask overføring. 
  3. Opprett autotrekk på lønningsdato, fra lønningskonto til bestemte navngitte konto. Du rekker ikke se at pengene er borte og blir ikke fristet til å bruke de opp.
  4. Når regningen forfaller bør kontoen da ha omtrent gitte beløp. Betal regningen fra den kontoen, og har den fast beløp kan du legge inn e-faktura eller avtalegiro på den samme kontoen. Så rusler og går det av seg selv og du kan tenke på andre ting.
  5. Nyt følelsen av å ikke være bekymret for de store regningene, fordi du har allerede har satt av til de!
Jeg kan selv skrive under på at det føles ganske fantastisk når man hører andre klage på at "det er litt trangt denne måneden, du vet, studielånet forfalt", mens du selv ikke har ofret det særlig mye tanke. Veldig enkelt hvis man har fastrente på lånet = fast kvartalsbeløp. Har man flytende rente og noe ulikt trekk hver måned ville jeg satt inn 1-200 kroner mer enn nødvendig, og da må man selvsagt også sjekke at de er dekning før forfall. Men uansett mye mer behagelig enn at den kommer overraskende på.

søndag 20. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 2 - lag budsjett og kutt unødvendige utgifter

Etter å ha fått en oversikt over utgifter og eventuelle gjeldsposter (se del 1) er det på tide å sette opp et budsjett.

For mange kan kanskje ordet budsjett høres avskrekkende ut, som en tvangstrøye der noen bestemmer at man skal leve på vann og brød. Dessverre har ordet budsjett fått en negativ betydning for mange. Det er feil!! Et budsjett er et verktøy for å fortelle pengene dine hva de skal gjøre.

"A budget is telling your money where to go, rather than wondering where they went".
Et budsjett er å fortelle pengene dine hvor de skal, heller enn å lure på hvor de ble av.
 (Dave Ramsey)

Det er her løsningen ligger for de som hver måned lurer på hvor i all verden det ble av lønna. Et budsjett gjør deg til sjef over pengene dine, heller enn at pengene sjefer over deg.

Fakta er at du gitt en årslønn på 350.000, skatt på 28% over 40 år i arbeidslivet tjener ca 10 millioner kroner å forvalte. Tenk å kunne styre pengene dit du vil ha de, det byr på muligheter!

Andre fordeler med et budsjett er f.eks at det reduserer muligheten for dyre impulskjøp, at det alltid er nok penger til å betale regningene (det er derfor man først må ha oversikt over regningene) og at det kan benyttes til å oppnå ønskede mål (f.eks gjeldsfrihet, et visst sparebeløp osv). Det er dine egne prioriteringer som definerer budsjettet. Er restaurantbesøk noe av det du verdsetter mest her i verden finner du plass til det i budsjettet, men da blir det naturlig nok mindre til andre poster.

Hvordan sette opp budsjett
Det finnes mange måter å sette opp budsjett på, man finner mye om dette på nettet.
Min velfungerende løsning er et 0-budsjett i et regneark på pc'n.
Regneark er de fleste antagelig kjent med, excel og google docs er jo eksempler på dette. Fordelen med regneark er åpenlyst at det er enkelt å legge sammen og trekke fra oversiktlig og greit, muligheten til å endre et beløp og få direkte resultat på totalen, samt å kopiere budsjettet til neste måned.

Først skal det være sagt at første gang man gjør dette så kommer det ikke til å være rett med en gang. Dave Ramsey sier det tar 3 måneder før budsjettet virker som det skal, da etter nødvendige justeringer hver måned siden starten. Man lærer nemlig underveis. Dette skriver jeg under på, laget mitt første budsjett i november, men det var ikke optimalisert før i februar sånn ca. Det er viktig å ikke gi opp!

For det andre - hvis dere er to ansvarlige for økonomien i hjemmet - så må dere lage budsjett sammen. Det er helt essensielt at dere utarbeider og enes om budsjettet sammen, så begge føler seg involvert og føler ansvar for å holde budsjettet. Penger og parforhold er jo et eget tema, men for gifte er det viktig at dere gjør dette sammen! Samboere bør involvere hverandre i hverandres budsjetter og sette opp et eget for felles utgifter. Personlig er jeg samboer, så det kan jeg fortelle mer om hvordan vi har løst senere.

0-budsjett
Et 0-budsjett er som det går frem av uttrykket, et budsjett som går i null hver måned.
Det betyr at hver eneste krone inntekt skal få et sted å gå, og at dette er bestemt FØR inntekten kommer inn på konto. En lønnsslipp eller en titt i nettbanken vil fortelle hvor mye du faktisk får utbetalt hver måned. Dette fører du inn som inntekt i regnearket. Har du flere inntektskilder fører du inn alle om summerer tilslutt slik at du får totalt utbetalte kroner hver måned. Deretter setter du opp alle faste utgifter for kommende måned, bokstavelig talt ALT du vet du må bruke penger på kommende måned. Du bør også føre inn spring og annet du ønsker å bruke penger på. Summer tilslutt.

Til slutt trekker du alle planlagte utgifter fra inntekt og får et tall. Målet er at dette tallet skal bli 0. Det er ikke riktig at det skal være litt til overs, for da forsvinner de pengene bare ut og ingen aner hvor de ble av. Er det + i bunnen må kronene plasseres i en eller annen post, enten da til nedbetaling av gjeld, eller til sparing. Eventuelt bør du vurdere om matposten er stor nok, de aller fleste undervurderer denne de første månedene. Hvis det er - i bunnen av budsjettet bruker du mer penger enn du får inn og tiltak må iverksettes!! Utgifter MÅ kuttes. Har man spare- eller nedbetalingsmål bør man også kutte utgiftene for å få en større pluss i bunnen som kan overføres til nevne mål. Ved å bruke et 0-budsjett får du aldri brukt mer penger enn du får inn!

Å kutte utgifter
Bruker du mer enn du får inn, eller du ønsker at mer av pengene skal finne veien til sparing eller gjeldsbetaling? Da er det på tide å gå over utgiftslista med gressklipperen og kutte. Se nøye på hver post, gjerne sammen med en annen person som kjenner deg/dere godt, og vær ærlige, er det noen måte den kan reduseres på?? Vanlige poster som kan reduseres er:

  • transport - må dere ha bil i det hele tatt, kan dere kjøre mindre, ta bussen? 
  • forsikringer - ha kun de nødvendige forsikringer og shop på nettet etter bedre tilbud. Finansportalen er et godt startsted. Sjekk hvilke forsikringer du har i jobben og hva de dekker. Ingen grunn til å være dobbelforsikret!
  • strøm - iverksett strømsparingtiltak umiddelbart. Les tips på gronnhverdag.no. Bra for lommeboka og miljøet. Her har vi f.eks timere på alle panelovner og sparedusj.
  • abonnementer og medlemskap, særlig støttemedlemskap på treningssenter. Kvitt deg med alt sammen! Med unntak av barns fritidsaktiviteter, men kanskje bør det gjøres en gjennomgang om de virkelig trenger å delta på så mye som mange barn gjør.
  • mobiltelefon - kutt ned til minimum
  • kabeltv/internett - nedgrader til minste billigste pakke hvis du ikke allerede har det. Det finnes bedre ting å bruke tiden på uansett.
  • mat og husholdning - start med ukeshandling og handleliste umiddelbart. Her er det mye å spare for mange!
  • røyk - slutt, dette er bare tull både for helsa og for lommeboka.
Og sånn kan man egentlig bare fortsette gjennom sin egen liste. Det er veldig motiverende å få ryddet opp skikkelig!

Da gjenstår bare det vanskeligste: å leve etter budsjettet.
Men med rett motivasjon går det, det er uvant i starten, men så går det seg til. Det blir en vane! Som nevnt innledningsvis må man regne med noe ubalanse i starten, må regne med noen smeller, men man må ikke miste motet. Var det for lite til mat? Legg på litt mer neste måned, men da må noe annet reduseres, det er fordelen med 0-budsjettet! Det tvinger deg til å prioritere.

Etter 3 måneder bør du har kommer inn i mønsteret og kommet fram til et budsjett som fungerer i hverdagen! Målet med budsjettet er å tenke gjennom hva du ønsker å bruke pengene dine på i forhold til hvordan du ønsker at fremtiden skal se ut.

Etterskrift 25. april 2014: Etter dette har jeg på bloggen skrevet mer om budsjett, finn alle innleggene her. I løpet av årene har også budsjett blitt en del av livet, og det forenkler utrolig mye synes jeg. Det er lett å holde seg til en plan, og det har magiske effekter på økonomien! Og det handler bare om å ha en plan for pengene og å selv bestemme hva de brukes til. 

tirsdag 15. mai 2012

Veien ut av luksusfellen - del 1 - Få oversikt!

Etter en liten utskeielse (lørdagens innlegg om alt det geniale ved ukeshandling) er det tilbake på sporet for å fortelle hva JEG gjorde da jeg endelig innså at jeg var drittlei av stadig å være blakk, oppgitt hver gang jeg fikk en uventet regning og rett og slett at nok fikk være nok!! Noen kjenner seg kanskje igjen?

Dette blir basert på hvordan jeg har tenkt og hva jeg har gjort. Det finnes helt sikkert andre metoder, men jeg anbefaler denne framgangsmåten fordi jeg VET at det har fungert veldig bra for meg.

Ok, here we go.
Det aller første jeg var nødt til å gjøre for å i det hele tatt få en anelse om hvordan jeg skulle gripe fatt i problemet var å skaffe en oversikt over dagens situasjon. For meg skjedde dette for sånn ca 6 måneder siden. Min måte å få oversikt på var omtrent slik:

Jeg satte opp en liste over alle mine faste utgifter, alt som på et eller annet vis ble trukket fra min konto i form av en regning. Satte meg ned en ettermiddag, logget inn i nettbanken og så over hva som var betalt av regninger den siste måneden. Slik forsøkte jeg å lage en liste over hvordan en vanlig måned så ut, utgiftsmessig. Med husleie, strøm, forsikringer, betaling av gjeld osv. Alle utgifter jeg kom på. Jeg skrev også ned frekvensen for regningene, der jeg visste at de ville komme igjen etter en viss tid. Dette ble brukt til å få bukt med begrepet "uforutsette utgifter" og "uventede regninger".

 Listen kan f.eks se slik ut:



For å få oversikt over gjelden kan man gjøre på ulike måter:
1. Du kan vente på regningen, ÅPNE brevet, og lese papirene. Et eller annet sted skal det stå hvor mye du er skyldig totalt.
2. Hos noen banker har du fått mulighet for å logge inn og følge med på kredittkortsaldo. Logg inn og skriv ned hva du skylder. Det samme for handlekontoer ala HM og Ellos, der finner du totalen på nett.
3. Det er også mulig å ta en telefon til de du vet du skylder penger for å få oppgitt hvor mye du skylder. 

Det du ønsker å vite om gjelden er: skyldig beløp, effektiv rente og minstebeløp per mnd. Dette skal brukes for å legge en plan for nedbetaling. Snøballmetoden er en svært effektiv metode for å betale ned gjeld, den kommer jeg tilbake til i senere innlegg.

Målet med dette er å få på papir hvilke utgifter man har hver måned. Legg til det du tror du bruker på matvarer og annet, og sammenlikn så med inntekten. Hvordan ser det ut?  Det er på en måte luksusfellens tavle på papiret og med de reelle tallene. Hvorfor rope på TV3 når man fint klarer å få denne oversikten selv? Man å bare starte et sted, så begynn å skrive ned! Det er mye lettere å ta tak i noe du vet hvordan ser ut. 

Det å skaffe denne oversikten er en forutsetning for å ta fatt på del 2 - nemlig å lage et budsjett. Hvis du vil snike litt nærmere neste skritt kan du allerede når du setter opp oversikten tenke nøye over hver enkelt utgift og vurdere om det er noe du MÅ ha, eller om den kan kuttes evt. reduseres. Da røk det mange bladabonnementer hos meg for å si det sånn...!

Trodde du at du hadde kontroll? Selv om du ikke er blakk eller har gjeld, vet du hva pengene dine blir brukt til hver måned? Sett opp samme oversikt, kanskje får du noen overraskelser!


lørdag 12. mai 2012

Ukeshandling

I vår husholdning, som hittil består av meg, min samboer og to hårdotter, handler vi i utgangspunktet en gang i uka. Hver lørdag morgen planlegger vi middager frem til neste fredag og skriver handleliste over hva vi trenger. Middagslisten baserer seg mye på hva vi har liggende, så handlelista skal bare utfylle det vi mangler, samt de vanlige hverdagstingene vi trenger i kjøleskapet.

Det er flere grunner til at dette virkelig lønner seg:
  • Handlelista planlegges før butikkturen, så lenge man holder seg til lista slipper man å impulshandle i butikken. Der sparer man mye penger!
  • Å handle etter liste en gang i uka gir færre butikkbesøk som igjen drastisk reduserer impulshandlingen.
  • Det er også veldig behagelig å slippe å stå i butikken og prøve å planlegge middager, vi bestemmer oss på forhånd.
  • At middagene er planlagte og alt er i hus gir mere tid til andre ting i løpet av uka.
Noen ganger kan det være at man kan legge inn en handling midt i uka, for å fylle på med meieriprodukter, frukt og grønnsaker som ikke holder hele uka. Men min erfaring er at det meste klarer seg fint en uke. Se på datostempling! Ellers er en rimelig fryser en god investering. Vi er bare to og klarer oss med frysedelen i kombiskapet, for en større familie kan det å ha en ekstra fryseboks være gull verdt! Da kan man handle større kvanta av frossenvarer eller slå til på tilbud på ting som er nær å gå ut på dato. I dag fant vi kjøttpølser til halv pris som går ut på dato i dag. Rett i fryseren med de, så klarer de seg fint en god stund til. Også grønnsaker er fint å ha i fryseren, det er like mye, eller mer, næringsstoffer i frossengrønnsakene som i de ferske.

Dette er et av de beste tipsene for å redusere matutgiftene.
Vi drar aldri på handletur uten handleliste!
Vi sjekker også hvilke tilbud butikkene rundt oss har, men her må man være kritisk og følge med for å vite hva som faktisk er et godt tilbud. En svært nyttig blogg å følge med på er http://spareblogg.blogspot.com/, der får du hver uke vite hva som faktisk er av gode tilbud. Men lurt å følge med selv også, f.eks på Tilbudsweb. Jeg kjøper f.eks aldri OMO til full pris, men hamstrer inn endel når de er på tilbud noen ganger i løpet av året.

Vil gjerne også utheve at det virkelig reduserer stressnivået resten av uka, så for større familier vil denne metoden kunne bidra til en mindre stressende hverdag. Anbefaler alle å innføre ukeshandling!



fredag 11. mai 2012

Første økonomistatus

Da har jeg oppdatert bloggen med tre nye sider - en for min økonomiske bakgrunn (som ikke er noe å skryte av), en hvor jeg presenterer mine mål og en for status på måloppnåelse.

Totalt sett er status per i dag følgende:

Lønn per år (brutto):         502 000 kroner
   
Bufferkonto:                     10 296 kroner
BSU:                                46 974 kroner
Oppsparte midler totalt:   57 270 kroner

Boliglån:                           439 328 kroner
Studielån:                         457 496 kroner
Rentefri gjeld:                     33 908 kroner
Total gjeld:                        930 732 kroner


Verdi leilighet (min andel): 500 000 kroner

Formue =  - 373 462 kroner


Satser på å oppdatere dette 1-2 ganger i året.
Et langsiktig mål er definitivt å komme i pluss på formue.
Ser man bort i fra økning/fall i boligverdi estimerer jeg å nå det målet i løpet av 4-5 år, kanskje raskere.
Hvordan jeg har planer om å nå målet kommer jeg tilbake til.


Først skal jeg fokusere på hvordan jeg har kommet meg ut av luksusfellen, slik at andre kan følge samme oppskrift, for den virker, der har jeg selv bevist. Og den virker nesten uavhengig av hvor mye man tjener, og det er faktisk veldig enkelt!
Lei av å føle det slik?

onsdag 9. mai 2012

Stupid Tax

Har du noen gang gjort noe veldig dumt med penger??
Det har jeg, jeg har gjort utrolig mye dumt for å være helt ærlig.
Jeg har gjort ting som sett tilbake er så idiotisk at det skulle ikke vært lov for et velutdannet oppegående menneske å holde på sånn.

Det finnes et uttrykk for slikt som jeg like gjerne kan introdusere med en gang (på godt norsk): Stupid tax
Søker man i Urban dictionary finner man følgende beskrivelse:

Stupid Tax
A fine for a dumb mistake or failure to act

Oversatt til noe slikt som: en bot for en dum feil eller for å ikke handle.
Og med handle menes det ikke shopping, men i form av å utføre en handling.


Eksempel: I forgot to pay my credit card bill on time, so now I have to pay the $35 stupid tax.
Oversatt: Jeg glemte å betale kredittkortfakturaen og må betale 35$ stupid tax (gebyr).

De fleste har en eller annen stupid tax på rullebladet, i ulike størrelser.
Noen ganger lot jeg bilen stå feilparkert vel vitende om parkeringsbot bare fordi jeg ikke orket å parkere lenger unna...Stupid!! Men min store stupid tax kommer i form av alt for mye studielån.... Ja, jeg har sikkert 150.000 kroner mer i studielån enn jeg hadde trengt. Jeg har meldt meg opp i fag bare for å få studielån utbetalt, selv etter jeg var ferdig med å studere... Og da hadde jeg en mastergrad. Burde jeg visst bedre? Hallo?! En m a s t e r g r a d. Jeg visste bedre - men gjorde det fordet. Ville ha litt ekstra "å rutte med"! Og studielån er jo et så bra lån at det virket dumt å la være etter hva man leser og hører...Rentene på det kommer til å være stupid tax med flere nuller bak og vil forfølge meg i mange år. Og nå vet jeg mye bedre - og jeg vet nøyaktig hva jeg skulle gjort hvis jeg fikk sjansen til å starte studietiden på nytt. Etterpåklokskap er også klokskap.

Det er flaut å  innrømme feil (det er fortsatt ganske grusomt - trives ikke her jeg sitter) - men man kommer ikke langt hvis ikke man tør å innrømme at man har vært en idiot.

You can't change what you don't acknowledge.
Du kan ikke endre det du ikke anerkjenner.


tirsdag 8. mai 2012

Ny økonomiblogg

Hei og velkommen til min blogg!

Å starte denne bloggen har ligget i bakhodet lenge nå, det må jeg si.
Jeg verker i fingrene etter å dele mitt nyoppdagete pengevett med alle som føler at de trenger en forandring på den økonomiske fronten. Jeg kan ikke love noen raske løsningen eller den rette lotto-rekka, men jeg tør påstå at jeg kan ha funnet veien mot en sunn økonomi og den rikdommen som måtte følge med!

Bloggen kommer til å dreie seg om privatøkonomi, et felt jeg personlig synes er sterkt nedprioritert hos mange. Jeg kommer til å skrive om sparing, om gjeld, hvordan komme ut av gjeld, hvordan unngå gjeld, hvorfor unngå gjeld, hvorfor spare penger, om forbruk, om kredittkort, om det å være ung i boligmarkedet, om boliglån og studielån, og dele mine meninger om alle disse temaene. En og annen filosofisk betraktning kan også dukke opp!

Jeg kommer til å dele mye av min egen privatøkonomi og mine prosjekter på hjemmebane, for å vise effekten av å bevege seg fra en økonomisk analfabet til å ha sett lyset.

Dette er et tema jeg brenner sterkt for og jeg skal gjøre hva jeg kan for å spre budskapet og inspirere så mange som mulig til både og ta ansvar for, men også å fatte interesse for, sin egen hverdagsøkonomi!

Om jeg så bare når frem til en eneste person som får en mer bekymringsfri fremtid - så er målet mitt nådd :)
Følg med alle som måtte ønske!