Bli de raringene i gata med tom carport!
Mannen mener det skal gå greit, mens det sitter lenger inne hos meg.
Fort gjort å bare se ulempene!
Men sånn seriøst, i hverdagen, så står jo bare bilen der, med unntak av en og annen handletur. Mannen har i ny jobb 5 min å gå ned til kontoret, barnehagen er like nærme, og jeg tusler 8 minutter til togstasjonen. Vi trenger ikke bil for å få hverdagen til å gå opp, det er helt sikkert.
Men allikevel er det jeg tenker på følgende:
Hvordan skal vi få varer hjem etter ukeshandling?
Dette er den mest dagligdagse utfordringen egentlig.
For det er jo gjerne endel poser, og litt mye å bære i poser selv om det bare er ti minutter hjem. Er jo ofte tungt. Ok, selger vi bilen kan vi klart forsvare å kjøpe en sykkelhenger/vogn som kan brukes til dette formålet. I hvertfall om sommeren. Vinterstid kan jo sykkelen ha piggdekk, men kan hengeren? Hmm, kanskje? En eller annen form for transportmetode for litt tyngre last bør vi ha. Men det lar seg jo løse - det er ikke det. I verste fall kan man gå på handletur med den store tursekken, faktisk. Joda, det finnes løsninger på dette. Og det er jo ikke umulig å handle to ganger i uka i stedet for en heller. Med handleliste og årevis med øvelse på å handel det vi trenger, så skal det også gå greit. Da kan det nok bare bæres hjem.
Hva med handling i Sverige?
Denne er litt verre. Men da snakker vi vel i såfall å leie bil innimellom. Men saken da er at det ikke lenger lønner seg å handle i Sverige, da kan vi like gjerne bare handle i Norge. For så mye billigere er det ikke i Sverige når vi hverken kjøper tobakk eller alkohol, at det forsvarer prisen av leiebil + bensin. Men, dette gir oss også bedre tid, da vi ikke trenger å bruke tid på Sverigehandling. Men mannen elsker å handle i Sverige fordi prisene individuelt sett virker lavere. Så der er det han som må omvendes.
Hva med å reise på hytta?
Det er ca 10 mil til hytta som mine foreldre leier i skogen.
Sist vi var der var i juni i fjor!
Det er ikke innlagt vann og strøm, og det har vært litt tungvint med babyen osv. Nå blir jo hun større og vil nok ha mer glede av hytteturer i årene som kommer. Men da kan vi jo leie bil tross alt. Fordelen med å ha barn er den totalt manglende impulsiviteten, så slikt må uansett planlegges i såpass tid at vi også rekker å leie bil de få gangene vi har lyst på en helg på hytta.
Besøke venner lenger unna?
Samme som over, men også se an kollektivmulighetene. Nå bor vi jo nær toglinje og har kort vei til Oslo S som knutepunkt. Og vesla synes det er mye mer gøy å kjøre tog enn bil, så toging er ingen dum ide selv for de lengre turene. Evt leie bil.
Ikea?
Eller annen større shopping.
Vi er fortsatt ikke helt ferdige i huset, fordi vi bor oss inn og tar ting etterhvert som vi ser behovene. Så det blir stadig en og annen ikeatur. Men - det lar seg løse. Det er mulig å komme seg til Ikea kollektivt og leie bil der ved behov, det er bare tungvint. Evt kan mye fra Ikea nå kjøpes på nett, og selger vi bilen er det mye penger til frakt bare i det vi sparer på årsavgiften. Men det gjenstår ikke så mye nå uansett.
Til flyplassen?
Ja, hvis vi skal på utenlandsferie?
Med masse bagasje og greier... Barnet, barnevogna osv. Da utgår flytoget med mindre vi er ekstremt gode til å pakke lite. Men, det finnes taxi for sånt. Med barnesete. Det kan virke luksuriøst å ta taxi til og fra flyplassen, men hvis det er kanskje en gang i året og fordi vi ikke har bil - ja da er det fortsatt lønnsomt vil jeg si.
Sånn generelt innser jeg at om vi kvitter oss med bilen så må mye mer bare planlegges bedre, og det kan jo ha sine fordeler, selv om tanken er litt ubehagelig for meg. Vet ikke helt hvorfor. Jeg VET det er mulig og jeg vet at det bare handler om å bli vant til å leve på en litt annen måte. Og det er jo innmari gøy å gjøre ting litt annerledes! Og herregud, skulle vi virkelig angre, ja da får vi kjøpe oss bil igjen da :)
Så hva kan vi spare da?
Den aller største utgiften ved å ha bil er verdifallet, som er helt rått. Det er helt grusomt hvor mye penger som forsvinner i verditap. Kjerra vi kjøpte for 100.000 i 2014 tipper mannen at vi nå kan selge for ca 60.000. 40.000 kroner minus på tre år er 13.000 kroner i året - bare for å HA bil. I tillegg til årsavgiften på 2820 kroner og forsikring på 2200 kr. I sum nærmer vi oss 20.000 kroner per år. Og det for en gammel bruktbil der verdifallet faktisk ikke er så ille som for nyere biler. Det er mye leiebil og evt betalt frakt i de 20.000 kronene altså. Jeg tror ikke vi vil komme i nærheten av en slik årlig utgift. Si at vi kanskje får 5000 i transportutgifter som følge av at vi ikke har bil da. Så er det fortsatt 15.000 spart per år.
Så hva kan de 15.000 i året gjøre for oss?
- Vi kan betale inn 1250 kr ekstra på boliglånet hver mnd. Med dagens rente (2,01% eff.) gjør det at våre 15 års nedbetaling går til under 14 år. Et godt steg på veien mot en drøm om kanskje å være kvitt det om 10 år?
- Vi kan investere 1250 kroner ekstra i aksjefond for fremtiden - om 25 år, da jeg er 60, vil dette ved 6% årlig avkastning ha blitt til ca 460.000 kroner inflasjonsjustert. Og dette må kalles motivasjon! Og det sier litt om hvor vanvittig dyrt det er å ha bil.
Så når skal vi gjøre det?
Tja, si det :)
Først har vi planlagt en liten ferietur til Danmark i sommer, så da gjør vi vel unna den først. Men over sommeren, da vil jeg tro carporten blir tom for bil, og at vi setter opp sykkelstativ :)
Tja, si det :)
Først har vi planlagt en liten ferietur til Danmark i sommer, så da gjør vi vel unna den først. Men over sommeren, da vil jeg tro carporten blir tom for bil, og at vi setter opp sykkelstativ :)
Hvis jeg tør å ta sjansen på å leve litt annerledes...!